Dogo Español er en frisk rase der det foreløpig ikke er noen spesifikke alvelige belastninger påvist. 

Når det er sagt så er det veldig viktig i prosjektet fremover å være nøye på å vite hva vi avler. 

Dette er en stor rase, så vi må være nøye I arbeidet fremmover, og dokumentere både negative og positive helsetilstanden til rasen. 

Nedenfor er litt informasjon om helseplager som kan følge stor rase

Dogo Español I Norge er heldigvis en forholdsvis frisk rase, og slik vil vi fortsette å ha det. Hvis du har eller har hatt en Dogo Español med ett eller flere helseproblem vil det være fint om du tar deg tid til å ta direkte kontakt med avlsrådet. Mail sendes direkte til avslrådet der de behandles konfidensielt og vil bidra til videre avlsarbeid.

 

 

Hva er AD/HD

 

HD er en forkortelse for hofteleddsdysplasi. Dette er en utviklingsfeil i hofteleddene som er ganske utbredt, særlig hos store, tunge hunder. Man tror at hofteleddsdysplasi er omtrent 20% arvelig (om ikke mer), og at hunden må ha en arvelig disposisjon for å utvikle det. Men en hund trenger ikke å utvikle HD selv om den er arvelig disponert for det. Defekten går ut på at hofteskålen og lårhodet ikke passer sammen så godt som de bør, og lårhodet ligger for langt ut av hofteskålen, eller er ikke rund, som den skal være. Det kan også utvikles forkalkninger som forverrer situasjonen. Hunden kan få HD i ett eller begge hofteledd. HD deles opp i fire grader: A/B - fri C - svak D - middels E - sterk For at en hund skal kunne utvikle HD må den altså mest sannsynlig være arvelig disponibel, og det kan i tillegg komme av miljøpåvirkninger. En hund utvikler HD i vekstperioden, og det er derfor spesielt viktig å ta hensyn til dette i denne perioden. Miljø som kan påvirke utvikling av HD er feks. overdrevent mosjon eller fysisk belastning, for lange turer på hardt underlag (som asfalt), for lite mosjon/for dårlig musklatur, mye gåing i trapper, glatte underlag, overvekt o.l. Men samtidig er det viktig at valpen får nok næring for å utvikle seg optimalt. Det er også viktig at valpen får nok mosjon, så den utvikler god og støttende musklatur rundt hoftene. Man må altså bruke sunn fornuft, og finne en gylden middelvei. Kortere turer i ulendt terreng er et godt alternativ for valper i vekst. En fin regel for mengden mat er at man skal lett kunne kjenne, men ikke se hundens ribbein. Det er også viktig at valper får fôr som er spesialtilpasset til valper av stor rase. Fordi HD er arvelig er det svært viktig at man tar hensyn til HD resultater i avelsarbeidet, særlig hos større raser. For å finne ut om hunden har HD, må den røngtes hos en veterinær. Bildene må så sendes inn til NKK, som leser av bildene, og finner ut hva slags grad hunden har. Minimumsalder for offisiell røngten hos NKK, er 12 måneder. Ofisielle HD resultater finner man på NKK sine sider: www.nkk.no Fordi presaen ikke er godkjent i NKK, blir disse registert med registreringsnummer og navn, som "ureg". NKK er den eneste organisasjonen som har offisielle HD-resultater og avlesninger på hund i Norge. Symptomer på HD kan være svajing i bakparten, eller at hunden virker stiv, særlig etter å ha ligget lenge i ro. Hunder med alvorlig HD kan også halte. Symptomene blir ofte verre på vinteren pga. kulda, eller med alderen. Hvorvidt hunden som har HD blir preget av det, er individuelt. Det kommer ann på hva slags grad den har, og om den har utviklet forkalkninger eller ei. Noen hunder får forkalkninger og smerter i ung alder, mens andre kan leve et langt liv med HD. Det har mye å si hvordan hunden er konstruert. Det er også viktig at den holdes i god form. Man bør unngå overvekt, da dette vil gi unødvendig belastning på hundens dårlige hofter. Mosjon er viktig, da god muklatur rundt hoftene vil hjelpe til med å støtte opp leddene og holde dem bedre på plass. Når man har en hund med HD er det også spesielt viktig å ta hensyn når man skal mosjonere hunden. Man skal alltid varme godt opp før tyngre belastninger, og man skal aldri ovedrive belastningen, samtidig som god mosjon er sunt og viktig. Har man en hund med middels/sterk grad HD, med forkalkninger, da bør man nok unngå all belastning, og kun mosjonere gjevnt og rolig. Det er mulig å operere en hund med HD, men dette er en kostbar og stor operasjon som kun få dyrleger kan utføre. Operasjonen går ut på å skifte ut hofteleddet med et kunstig hofteledd. Denne operasjonen er heller ikke uten risiko. Har man en hund med tilnærmet normal hofteskål og lårhode, uten forkalkninger, kan man også foreta en mindre muskeloperasjon. Denne operasjonen går ut på å plassere lårhodet mer riktig inn i hofteskålen, noe som vil redusere smerter og halthet. Noen bruker akupunktur på sine hunder, med gode resultater. Det finnes også spesielle kosttilskudd som man kan gi hunder med HD, for å hele skadet leddbrusk og leddbetennelser. Hva er AD/AA? AD/AA står for albueleddsdysplasi/albueleddsartrose. Dette er en fellesbetegnelse på lidelser, som oppstår når albueleddene utvikler seg unormalt. AD er på lik linje med HD arvelig og kan oppstå av samme årsaker som HD (overbelastning ol.) Her kan man også få forkalkninger som forverrer Når man har en hund med AD bør man ta spesielle hensyn, på lik linje som man bør med en hund som har HD. Begge defektene kan i stor grad sammenlignes, med tanke på årsak, forebyggelse og hvordan det påvirker hundens hverdag.

 

Litt informasjon om viktigheten av øyelysning, ikke bare for individene som skal gå i avl, men også ellers

https://www.nkk.no/aktuelt/oppdaterte-avlsanbefalinger-article110971-985.html 

 

 

Magedreining

 

Ny forskning og gentest Det helt nye når det gjelder magedreining kommer fra et team med amerikanske forskere og det etterfølgende er basert seg på artikkelen: “Gastric Dilatation-Volvulus is Strongly Associated with Specific Alleles of Three Canine Immune-System Genes: DLA-88, DLA-DRB1 and TLR5 - Manuscript Draf” - Michael Alan Harkey, PhD, Alexandra M Villagran, Gopalakrishnan M Venkataraman, Wendy M Leisenring, Meredith A Hullar og Beverly J Torok- Storb Men hva har dette å si for deg som hundeeier eller oppdretter? Den nyeste forskningen I henhold til artikkelen vil 37 % av alle grand danoiser oppleve magedreining I løpet av livet. Magedreining er en livstruende tilstand som krever rask behandling av veterinær (se artikkel i Stort Sett nr 3 2015 eller artikkel på NGDKs hjemmeside). Det har lenge vært antydet at det er en genetisk årsak til magedreining og forskerteamet bak denne artikkelen har funnet tre alleler som kan assosieres med høyere risiko for magedreining i grand danois. Det dreier seg om spesifikke alleler til genene DLA88, DRB1 og TLR5. Det sees en link mellom magedreining og inflammatorisk tarmsykdom (inflammatory bowel disease), to av disse genene nevnt over kan assosieres med begge tilstander. I denne artikkelen foreslår forfatterne at variasjon i genene i immunsystemet påvirker mikrobiomet (dvs samlingen av alle de millioner av bakteriene) i tarmen, eller at det påvirkes via autoimmune mekanismer, eller begge deler, og derigjennom disponerer hunder for magedreining. (That variations in the genes of the immune system act through modulation of the gut microbiome, or through autoimmune mechanisms, or both, to predispose dogs to this condition. ) I de senere årene har forskerne blitt mer og mer klar over at mikrobiomet i tarmen er svært viktig for menneskenes helse og det ser ut til at det samme er tilfelle for hunder. Dyr (herunder også mennesker) og bakteriene de har i tarmene har utviklet seg sammen til det beste for bakterie og vert. Det dyret spiser, dets gener og den generelle helsen vil påvirke sammensetningen av mikrobiomet og bakteriene påvirker og hjelper verten sin på en rekke måter. For mennesker er kreft i tarmen og IBS (irritabel tarm) linket til sammensetningen av mikrobiomet. For hunder er det sammenheng mellom mikrobiomet og inflammatorisk tarmsykdom og i tillegg antas det en sammenheng mellom mikrobiomet og magedreining. Det antas videre at dersom hunden har gener som disponerer for magedreining kan ytre faktorer (som stress, mosjon eller store måltider) være med på å utløse en magedreining. Eierne av hundene som deltok i undersøkelsen ble spurt om de karakteriserte hunden som nervøs, gjennomsnittlig eller rolig. Hundene som av sine eiere ble karakteriserte som «nervøse» hadde over tre ganger så stor risiko for å få magedreining. Studien fant at to av disse allelene som kunne assosieres med magedreining (DRB1-012:01 og DLA88- 051:01) opptrer ofte i grand danois (henholdsvis 31 % og 23 %). Beagle er en rase hvor magedreining omtrent ikke finnes og i en gruppe på over 1000 beagler og beagleblandinger fant de de samme